Har vært ute i sola i hele dag, med praktiske gjøremål, som gjøres må. Noen driver med rosemaling andre er opptatt med rederiet på 2 kajakker og robåt, tre i tall.
Minner fra krigsårene og frem til 1949. Gikk 7 kl. i 1949
Vi gikk på Hessa Folkeskole, og lærer var Ludvik Alme, en aldrende mann, som jeg husker han. Han var
streng og myndig person, men gym var det lite av. Vi gikk noe hanemarsj i timen av og til. Men nokk trimm hadde vi likavel. Og det i friminuttene. Det var helst ballspill, og vi var ganske flink med ball.
Jeg husker at jeg var veldig svett når jeg kom inn i klasserommet, etter friminuttet.
Etter freden kom 8 mai 1945, fikk vi middag på skulen. Det var det vi kallte svenskehjelp og svenskesuppe.
Det var brennsnut en dag, grønnsaksuppe en dag og graut en dag. Vi gikk annenhver dag. Grønnsaksuppen likte vi best.Hildur var fast kokk og hadde medhjelper som var mor til en i klassen. Bestikket hadde vi i en tøypose hjemmenfra. Alme fikk også av svenskematen. Den likte han. Det hendte seg at vi fikk en "lusing" av Alme, han vrei oss i øra. Ikke mye var det, husker det knapt nok.
Folkeskulen var nok noe av min beste tid, som jeg tenker i ettertid. Vi var veldig opptatt av sport. Rente mye på ski vinteren. Og gode var vi. Under krigen var det mye tyskera å se, noen av de rente på ski.
Husker at såg vi ei hole i snøen, så var det en tysker som hadde fallt, sa vi oss imellom. Og de var noen knøler å ro. De løftet årene veldig, som var et tegn på det. Vi hadde lært at årebladet skulle barbere sjøflaten. Men her var det stikk imot. Knøla var de, syntes vi gutane i 10 årsalderen.
Annehver dag var vi på skolen, fra kl. 8.30 til kl 14.30. Vi gikk da langs skolefjellet og forbi Skusethane og
Konnabutikken. For min del gikk eg ned Karlesvegen til Nøringseth og Lisagarden til Toregarden. Det var bare ei rås. Ettersom vi hadde gard måtte vi ta et tak heime og, med vedhogging, gjøre reint med hønsene, flytte kyrne sommerdag, leie inn kyrne, og ellers hjelp i slåtten og fisketørking i fjøra.
I heile krigstida dreiv tyskerane å sprengte ut krigsanlegga sine på fjellet, over skolevegen. Svenske Johansen var skytebas og vi hørte han ropte om sprenging der oppe. De bygget kanonstillinger, bunkersa og mitraljøsereir hele krigen deroppe. At det gikk bra med oss var vel helst et under. Men det gjorde det.
En fordel med krigen, ingen i klassen hadde hull i tennene. Vi gikk hos tannlege Langlo, ei streng dame, det jeg husker.
Nå er det stopp for denne gang. Vi tar det igjen seinere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar