Skal dette "drit været" fortsette får vi en elendig 17 mai. Jeg sier det som det er, nokk er nokk. Det holder ikke at Aafk tok "skalpen" på serielederen igår på Colorb Line, 3 -1, fortjent. Det var Strømsgodset. Barrantes brillierte med sitt eminente spill, og scoret ett mål. Fuhre scora to.
Idag hadde jeg problem med å hente posten, i regnkastene. Kajakken hadde flyttet seg om natten, på plenterrassen. Så han hadde vært hard i kastene. Men ingen skade, ettersom jeg hadde tatt høyde for det, fylte den med vann.
3 dager til 17 mai. Værmeldingen er fortsatt negativ, jeg tror vi må skifte ut Kristen Gislefoss & Co. Han begynner å trekke på årene, stakkar. Nå krever i Værforandring.
Vi har nå passert 8 mai, frihetsdagen. Jeg skal fortelle historien vår på Slinningen/Hessa 8 mai 1945. Og her kommer den:
8 MAI 1945.
Som vanlig dreiv vi 10 åringene å fiska krabbe ned i fjøra, i området Karlesberga og Eidsvik. Æsviksteinen som vi kalte den. En fin vårdag, med tyskerane som nabo på Lingeremane, på fjellet Korspinnane til skulefjellet og på Tueneset. Dei såg vi daglig med russefanger rundt seg. Heile krigen dreiv dei å sprengte og la piggtråd på fjellet. Til bunkersa, mitrsljøsereier med forbindelser mellom. Han som sprengte mest var Svenske Johansen.
Vi gutane kjente godt utsagnet: "Mathilde, Mathilde, Hente Bladvottan ! " Og svaret fra kåna: "Ka du seie Franz, Ska du ha Vatten !" Vi gutan rundt 10 år visste om alt som foregikk på Hessa. Vi gav russefangane et brød for svolten. Til gjengjeld fikk vi et russeskrin i betaling. Har 3 av de ennå, i 2012. Like fine, med norsk flagg.
Vi hadde fiska med helk i lang tid, og klokka var vel 5 - 6 - 7 om ettermiddagen. Krabbane låg i søyler på land og klar til koking eller steiking på bål. "Klørna".
Plutselig oppdaga vi nokke. Flagget med Æsvik gikk til topps. Det norske flagg. Vi handla ressolutt. Krabbane heiv vi i sjøen og la på tana opp til Æsvik og flagget. Krabbane måtte også få friheten, derfor på sjøen med dei. Vi skjønte at tyskerane hadde tapt krigen og vi hadde vunnet. Norge var fritt land igjen. Vi forsto også at dette var like om hjørnet. Vi visste alt, vi som var 10 år. Huska at eg var lett på fot og fortsette videre oppover, forbi ho Skar-Søvrina og ned til han Olsvik-Andreas. Her låg eg i trappa, ilag med flære og lytta på Radio, som Olsvik-Andreas hadde gøymt unna frå Tyskerane, Ja det var tider det. Og sitter som spikra i "haudet" fortsatt.
Viser fra tjelden i fjøra en maidag i 2012. Samt en skonnert ved Prestebrygga, samme årstall.
mandag 14. mai 2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar